Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker av blomster og av kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.
Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av dét du aner og vet,
der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer
drukner i stumhet og mørke og susende evighet.

Langt der ute i mørket har vi en fred i vente.
Men i menneskehjertet banker den samme drift
som får døgnfluen til å spile ut sine vinger
og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.

Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet.
Men følger likevel budet fra livet selv
når vi erobrer et år, en dag eller bare en time
fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv

Finn Kalvik...

Å her går jeg rundt å trodde jeg var en brud utenom det vanlige..... Bommet totalt jo!!!!!!!

Men litt alvor.. Hvordan er de mulig å bruke disse utenomjordiske, radmagre, usunne jentene til å vise frem "klær"? Det stikker ut bein her og der.. Denne modellen er jo sminket for anledningen med alien sminke... Men i andre sammenhenger ser jeg det samme! De skal være sååååå ufattelig magre? Personlig så kan jeg godt syns at slanke mennesker har vakre kropper.. Men disse modellene er jo ikke slanke? De er jo skinnmagre...

Håper Trollungen ikke får slike rollemodeller i fremtiden..... Det skremmer meg at slike kleshengere blir kvinneidealer....

Ellers her oppe på fjellet så har det regnet konstant i ukesvis... For min del kunne det like gjerne kommet snø slik at jeg får begynne å styre til jul.. Gleder meg over tanken på at det ikke er lenge til!!

Små tanker om litt store ting.....

Rykende varm kaffi i koppen, dokumentar om Tibet på tv, data på fanget og katt i sofan... Livet er godt i dag å.....

Men der er ikke en selvfølge at mennesker er i harmoni med seg selv... Har en liten stund egentlig ergret meg over at mennesker som har det såååå innmari godt er så himla missfornøyd med livene sine. De klager og syter over småsmå ting... Skulle vært andre plasser, hatt andre partnere, drukket sjampis i New York til lunsj, syns været er plagsomt, har aldri tid for seg selv fordi barna tar all tid som er til overs osv osv.... Det er ett mysterium for meg at de ikke klarer å se det gode de faktisk har.

Jeg klarer nok å klage i hverdagen jeg og men når kvelden kommer og dagen skal oppsummeres så har den nesten alltid vært bra! Ikke nødvendigvis super eller himmelsk fantastisk men vertfall bra......... Men får inntrykk av at noen liksom aldri blir fornøyd...

Vi er født med selvstendige tanker og behov. Ringen som er lagt utenpå familien, venneflokken eller arbeidsplassen er mulig å komme ut av. Vi kan bryte med nesten alt vi ikke liker med våre egne liv... Start på nytt... Gjøre nye valg, nye ting.... Er man ikke tilfreds så kan man gjøre noe med det!!!! Bare du er herre over deg selv.......

Jeg har satt meg noen mål for nær fremtid:
1. Ryggen skal bli bedre.. Egeninnsats påkrevd......
2. Julegavene skal begynnes på.
3. Kjøkkenskapene skal ryddes og sorteres igjen.
4. Gamle venner skal oppsøkes.
5. Skal lese lekser og gjre oppgaver.
6. Skal bli ferdig med lappeteppet mitt.
7. Skal besøke noen som ikke har fått besøk på en stund.

Noen mål er store, noen små..... Å noen får bare ligge på harddisken min:)

Carpe diem trollfolk!!! Be happy:)